Geitemelk er rene bedøvelsesmiddelet. Noen sug på tåteflaska, og det er ingen lyd fra valpekassa på i alle fall tre timer! Hvilken endring. Både to og ikke minst den nybakte mammaen på fire har det mye bedre. Og, med stadig mer melk i Carmens pupper, er vel Nirvana neste nivå.

De små har en utmerket luktesans. Nå som de får endel av maten kommer fra hender som lukter menneske, er våre hender blitt ensbetydende med mat. Dermed suger de seg fast i pekefingre og andre steder med hud. Det begynner å bli skikkelig kraft i sugene også. I dag fryktet jeg for et ørlite blåmerke, før den lille lyseblå slapp taket i den kjøttfulle delen av tommelfingeren.

Den lille lyseblå, ja. Han har ennå ikke fått noe navn, stakkars. Mens bestemor Kristin på relativt udemokratisk vis satte navn på de andre valpene, er tiden kommet til demokrati. Og er det ikke typisk. Familien blir ikke enige! Kanskje sitter det noe lesere der ute med gode ideer. Lillemann Lyseblå er en fredsommelig herremann, og det bør kanskje gjenspeiles i navnet. Samtidig er han av utseende og tegninger veldig lik lillesøster Sara Søt. Skal han ha et navn på S? Una vil ha et navn på T eller aller helst J, men finner ingen beskrivende ord på J.

Vi får håpe navnemysteriet løser seg etterhvert. Trivelig med valper er det, åkke som.