Roen etter fødselen har senket seg i valpekassa. Carmen er en oppmerksom mor som returnerer til valpekassa straks hun hører et kny fra de sju små. Hun er en flink mor, uten å være hysterisk. Etter å ha gitt valpene mat, har hun ingenting imot en liten tur, bare den ikke er for lang. Og hun synes det bare er hyggelig at vi er sammen med henne i valpekassa.

I dag var vi hos veterinæren for å få klippet ulvekloa på bakbeina til valpene. Det ser ganske brutalt ut, men dyrlege Torill hadde satt lokalbedøvelse før hun fjernet kloa, så det var ikke et kny fra de små. For sikkerhets skyld måtte Carmen vente i bilen mens valpene fikk behandling. Etterpå var det hennes tur. Og det sto bare bra til med mamma Carmen også, selv om matlysten fortsatt er litt laber. Dyrlege Torill mener det skyldes at Carmen fortsatt er mett av morkakene hun spiste, og at hun etterhvert vil få tilbake apetitten. Carmen har holdt seg godt under svangerskapet. Hun er ett kilo lettere nå, enn før hun ble gravid. Ikke noe ekstra fettlag på henne.

De små har allerede personlighet. Les bare her:

Jente nummer en, som vi tenker på som Nellie Nydelig, fikk oransje sløyfe. Hun er en robust dame med en tydelig stemme hvis hun ikke får det som hun vil. Det er låt i dama.

Gutt nummer to var den største (selv om han er liten ved mammas labb). Han har mørkeblå sløyfe og kalles allerede for Rasmus Røff. Han er glad i mat, men er en snill og fredsommelig sjel som ikke sloss om maten. Tvert imot tar han til takke med de øverste puppene. Siden han er så stor og kraftig, synes vi at han kan få spise der. Han har kraft nok til å få ut melken. Og det finner han seg i, uten protester.

Jente nummer tre, med rosa sløyfe, er en nett liten dame. Hun er nydelig, og kalles Dina Deilig her hjemme. Hun har veldig jevne tegninger i ansiktet og ganske stille av seg, men med kraftige bakbein..

Gutt nummer fire har lyseblå sløyfe. Han var ikke like tung som storebror, men har kraftige lemmer og blir nok en fin plugg. Vi har ikke funnet noe navn som passer ennå. Lille blå er glad i mat, og pumper ivrig på brystet. Når melken kommer står halen rett til vers i pur lykke..

Jente nummer fem var bitte liten, hun måtte derfor få en energisk rød sløyfe. Søndagen lå hun i valpekassa og skrek misfornøyd, men die ville hun ikke. Vi måtte rett og slett lære henne å suge. Da hun endelig forsto teknikken har hun hengt i puppen både sent og tidlig, ivrig etter å ta igjen de andre.

Gutt nummer seks med turkis sløyfe er ganske lik nummer fire. Han er fin med sin flotte, blanke pels. Han er nok en Fredrik Flott, tenker vi. Lillemann er en type som gjerne tar seg en lur alene, langt unna haugen av søsken. Han dier også gjerne i den nedre delen av jurene, sammen med jentene, men er snill og sloss ikke om plassen.

Sistemann fikk gul sløyfe. Sara Søt minne mye om Dina Deilig. Hun er snill, og velger seg ofte pupp i den nederste raden. Der suger hun seg fast mens hun ligger på siden. Hun trives nederst i flokken, og blir nok en riktig hjerteknuser etterhvert.

Navnene er ikke fastsatt ennå, men vi synes det er koseligere å snakke om Fredrik Flott og Dina Deilig enn om "han turkise" og hun "rosa". Kanskje blir det navnene deres, kanskje ikke.