Hele familien har kommet inn i en slags ammetåke. Det piper både titt og ofte fra valpekassa. De små er sultne både klokka ett og fire på natta, mens den nybakte mor snorker så det durer på soverommet. I natt måtte bestefar Ernst purre mor ut av soverommet og inn i valpekassa. Tre timer senere lå mor igjen og snorket på soverommet, mens lydene fra valpekassa minte om måkeskrik under Lofotfisket. Man kan trygt si at familien har kommet i en felles ammetåke.

Carmens apetitt er fortsatt ganske laber. Men i dag kom bestefar Terje (pappaen til Usher) innom med Polarfor. Det spiste Carmen. Endelig noe med næring i som hun vil ta til seg. Brødskive med leverpostei, tre never med tørrfor og vaniljeis er ikke nok til en diende mor. Terjes leveranse av Polarfor holder til i morgen også, så nå har vi sikret både Carmen og valpene næring et par dager.

Tilleggsmatingen av valpene går greit. De suger seg fast i alt mulig. I dag tok den lille røde Lotta Lita og suget seg fast i pekefingeren. Hun satt skikkelig fast. Og hun som hadde så dårlig sugerefleks da hun ble født. Sugerefleksen er det ingenting å si på lengre.

Store sterke Rasmus Røff med blå sløyfe har avansert kravleteknikken, og fyker over teppene i valpekassa i en faderlig fart. Ingen av valpene har øyne eller hørsel ennå, men luktesansen er tydeligvis velutviklet. Nesene vibrerer når de skal finne retningen til puppen.

Tross ammetåke har både to- og firbeinte begynt å finne roen. Sjokket fra i går sitter fortsatt i, men med seks valper og en anorektisk mor har vi så hektiske dager at tungsinnet ikke får satt seg, og godt er det.