Uten Una hadde dette ikke gått. Så enkelt er det. Dagene er travle, men med storesøster som holder fortet hjemme, vokser og trives valpene.

Denne uka har vært riktig ille. Mandag var Ernst borte til tirsdag, Tirdag dro Kristin og kom hjem onsdag til bursdagsselskap for Una, som av praktiske årsaker feiret i to dager. Ikke bare har Una passet valpene, hun har bakt og stelt i huset, luftet Carmen og lekt med valpene. Nei, uten Una hadde det vært vanskelig å ha valper og full jobb.

Vi har lært valpene å komme når vi plystrer. Nellie-Senita er den som kommer springende først, tett fulgt av Sara og Rasmus, men alle seks har skjønt at plystre-lyden betyr kos. Nå gjenstår det bare å lære dem å sitte, ligge og gå i bånd. Og kanskje det viktigste av alt : å kjøre bil.

Vår forrige hund, Tessa, hadde aldri sittet i en bil da vi hentet henne på Mysen. Det ble en forferdelig tur. Tessa kastet opp hele veien, og likte siden aldri å kjøre bil. To reisesyketabletter måtte til hvis hun skulle være med i bil. Heldigvis var ikke Carmen slik, og vi vil helst sikre oss at valpene også har lært at bil er bra, før de reiser fra Markalleen. Så til helga blir det biltur for alle seks.